Nynorsklaget

Nynorsk tidlegare for bokmålsungar

2012-02-05T06:20:00.000-08:00

Vålands skole i Stavanger har arbeidd med nynorsk tidlegare enn andre ungar, og det gir resultat. Her ser du korfor gjennom ein filmsnutt frå skolen sitt opplegg for bokmålselevar.

Bokmålselevar er ikkje vaksinerte mot verken nynorsk eller kunnskap om nynorsk. Dei kan faktisk lære språket tidlegare enn ein gjør i dag.

Selektivt av Utdanningsdirektoratet

2012-02-05T05:57:00.000-08:00

I samband med Kunnskapsminister Kristin Kalvorsens utspel om å kutte i krav til nynorskundervisning, har Nynorsklaget stussa over at Utdanningsdirektoratet er så selektive i sine val av forsøk som dei er.

Lise Lunde Nilsen og ei gruppe elevar på Våland skole i Stavanger har gjort eit forsøk på å bruke nynorsk meir aktivt og tidlegare i undervisninga for bokmålselevar. Korleis kan ein innføre sidemål alt i 2.-3.klasse, har dei spurt, i staden for å spørre korleis kutte nynorsk som sidemål.

Prosjektet har synt at det er enorme fordelar ved å bruke nynorsk tidlegare. Vi skal ikkje spekulere i korfor slike prosjekt verken er interessant å bruke politisk for Kristin Halvorsen, eller Forum for Norskfaget, sett ned av Utdanningsdirektoratet. Selektivt er det utan tvil.

Kjartan Fløgstad: "Ikkje Amerika, men Amerika", Kristin Halvorsen

2012-02-01T01:32:00.001-08:00

I samband med utspelet frå Kristin Halvorsen om at sidemålet må tonast ned i skolen, svarte forfattaren Kjartan Fløgstad kjapt i denne artikkelen i VG:

"Ikkje Amerika, men Amerika"

Utdanningsdirektoratet sin politiske prosess for å få bort nynorsk

2012-01-31T03:54:00.000-08:00

Nynorsklaget har hatt eit auge med Utdanningsdirektoratet si handtering av forsøk med fritak frå sidemål i bokmålsskolar. Vi har sett eit mønster gjennom mange år, der direktoratet og departementet har nytte seg av forsøksordningar for å bane veg for dei tiltaka Kristin Clemet og namnesøster Halvorsen har proklamert i media. Her finn du rapporten vi publiserte i 2009 om korleis ein nytta forsøka som brekkstang for fritak for nynorsk som sidemålet. Kreativiteten kjenner ingen grenser, men målet har dei hatt felles Kristin og Kristin.

Kongsbakken videregående skole er en av skolene i Tromsø som har fått dispensasjon til å prøve ut Clemets/Halvorsens forslag om å justere ned krava til skriftleg nynorskopplæring. "Forsøka" der skulle brukast som grunnlag for politikken til departementet/direktoratet, som ikkje har fått noko av det evaluert på forsvarleg vis. Her finn du Kongsbakkens versjon av det dei held på med

Slå det fast: nynorsk er jamstelt skriftmål

2012-01-31T02:38:00.000-08:00

Liv Ingebrigtsen meiner regjeringa må slå fast at nynorsken er jamstelt med bokmål

Regjeringa må slå fast at nynorsk er og skal vera jamstelt offisielt skriftmål og at nynorsk framleis skal ha eigen karakter og eigen eksamen for å sikra dette. Eigen eksamen og karakter har sikra nynorsken sidan 1907. Like lenge har Riksmålsforbundet og høgresida arbeidt for å få nynorsken ut or skulen og vekk, men har aldri lukkast med det.

No ligg det føre plan frå Utdanningsdirektoratet om redusert norskfag, som skal ut på høyring i eit år. Eit punkt i denne planen er at det ikkje lenger skal vera eigen karakter i nynorsk. Av di nynorsk er overordna politisk sak har aldri noko offisielt framlegg om norskfaget hatt dette innhaldet. Det nye framlegget handlar om meir enn skule og er snikåtak på retten alle har til å læra norsk i dei formene som gjeld i landet. Blir det sett i verk, får det drastiske verknader for språktilstand og språklege rettar både for språklege fleirtal og mindretal. Regjeringa må slå fast at nynorsk skal vera offisielt jamstelt skriftmål og difor fag i skulen med eigen karakter og eksamen.

Liv Ingebrigtsen, leiar Nynorsklaget

Norskforsøk på Kongsbakken svekkar nynorsken

2011-09-06T07:56:00.000-07:00

http://www.itromso.no/nyheter/article419581.ece

Utdanningsdirektoratet sin forsøksverksemd

2011-09-06T07:04:00.000-07:00

Utdanningsdirektoratet har gitt løyve til forsøk med fritak frå karakterar i nynorsk i den vidaregåande skolen.
Desse skolane har fått slikt fritak:

Rogaland:

1. Sandnes videregående skole (søknad)

2. St. Olav videregående skole (søknad)

3. Vardafjell videregående skole (søknad)

4. Hetland videregående skole (søknad)

5. Bryne videregående skole (søknad)

Østfold:

1. St. Olav videregående skole (søknad)

2. Fredrik II videregående skole (søknad)

Oslo kommune:

1. Ullern videregående skole (søknad)

Felles vedtaksbrev for Rogaland Oslo Østfold

Troms:

2. Kongsbakken videregående skole (vidareføring av forsøk) (søknad + svaret frå Utdanningsdirektoratet)

Trøndelagsfylka:

3. To søknader. (søknadane er ikkje ferdigbehandla så det er ikkje noko vedtak i saka)

Akershus fylkeskommune:

4. Søknad + Vedtak

I grunngjevingane bak søknadene er det mellom anna gitt anti-nynorskpolitiske grunngjevingar: Mellom anna heiter det i søknaden til skolane i Akershus:
"Bakgrunnen for søknaden er et innbyggerinitiativ fra Unge Høyre i Akershus. Utgangspunktet til

Unge Høyre var at sidemål (nynorsk) skulle gjøres valgfritt i videregående skole. Saken ble

fremmet i både hovedutvalg for utdanning og fylkestinget, og i vedtaket pålegges fylkesrådmannen

å søke om forsøk knyttet til vurdering i sidemål."

Leiar i Nynorsklaget meiner Utdanningsdirektoratet driv språkpolitikk mot nynorsk

Dette er berre ei stadfesting av kva Nynorsklaget har meint heile tida. Utspela om karakterreduskjonar er målpolitisk grunngjeve.

Norskfaget- karakterfast?

2011-09-06T06:47:00.000-07:00

av Liv Ingebrigtsen

Brita Bøyum Bergen forsøker å overbevise lesarar av Dag og Tid om at kvalitet i norskfaget oppnåes ved å redusere talet på karakterar i faget i Vidaregåande skole VG 1 og VG 2. Grunngjevinga er at Kunnskapsløftet har så mange nye element som læraren skal gå gjennom at vurdering i skriftlig og munnleg er blitt for vanskelig og tidkrevjande for læraren.

Nynorsklaget har heile tida vore skeptisk til forsøka med ein felleskarakter fordi eigen karakter nynorsk kan sikre at opplæring blir gitt.
Pr i dag har Utdanningsdirektoratet etter direkte bestilling frå SV s Kristin Halvorsen innvilga karakterreduksjon ved 11 vidaregåande skolar .

Mange søknader blei sendt på kort varsel og med tvilsom sakshandsaming. Mange “forsøksskolar” ser heilt klårt at “forsøka” er språkpolitisk initiert. T d har Akershus fylkeskommune først ville søke om “valfritt” sidemål etter “innbyggerinitiativ frå Unge Høyre”, deretter endra dei ønsket til å søke om “å være forsøksfylke for fritak fra separat vurdering i skriftlig sidemål” ( protokoll 20.06.2011 ) Fleire våkne skolar i Akershus sa nei til å vere med på dette Skedsmo vgs seier i protokoll 16/ 6 2011 at “Skedsmo vgs ønskjer ikkje at AFK skal søkje om å vere forsøksfylke for fritak frå separat vurdering i skriftlig sidemål “ Det seier m.a vidare: Skedsmo vgs ønskjer den vurderingsforma vi har i dag.” Andre skolar støttar fylkeskommunen. Rælingen vgs seier i protokoll 20.06 : “ Rælingen vgs støtter forslaget om å søke ” …om å være forsøksfylke for fritak fra separat vurdering i skriftlig sidemål”

Nynorsklaget har studert søknadene og det kan ikkje lenger vere tvil om at karakterforsøka skal brukast språkpolitisk til å redusere både undervisning og vurdering i nynorsk ( “ skriftlig sidemål ).
I Akershus har der vore stor strid om søknaden. Andre stader har slitne lærarar hoppa på karakterforsøka for å få redusert arbeidsbyrden ( les: rettebyrden ) Ved Ski vgs står det i protokollen frå 21 juni 2011 at “ Utdanningsforbundets representant trakk fram lærernes arbeidsbyrde i dette faget..”

Lærarane ved Nesodden vgs har derimot forstått at det Bøyum Bergen kallar “kvalitet” ikkje er det. Dei seier i protokoll av 17 juni 2011 at “ Partene frykter at felles karakter i skriftlig norsk i praksis vil bety at sidemålsopplæringen vil bli redusert. Dette kan medføre at elevene i vg3 får dårligere resultat i skriftlig sidemål. Slik sett vil Akershuselevene tape på dette i forhold til elever i andre fylker”

Nynorsklaget meiner også at norskfaget treng revisjon. Vi meiner det framleis er dei grunnleggjande ferdigheitene i skriftlig norsk ( nynorsk og bokmål) som må vere grunnpilarane i norskfaget og basis for å setje karaktar. Vi har ein språksituasjon her i landet som gjer at det gagnar norskopplæringa at kvart av dei to likestilte skriftspråka, nynorsk og bokmål får eigen karakter og eksamen. Omgrepa “sidemål “ og “hovudmål” bør fjernast i den vidaregåande skolen. Det ville tene likestillinga mellom målformene.

Timetalet i norsk bør reviderast. Det bør bli 4-5-5 , og ikkje 4-4-6. Bøyum - Bergen har eit godt poeng i at 4 timar gjer faget hektisk- også når det gjeld vurderingsarbeidet. Særlig for uerfarne og usikre lærarar. Enkelte læreplanmål bør bort. Alt dette kan vi drøfte, men det som må stå fast er at både bokmål og nynorsk skal ha eigen karakter og at eksamensordninga skal spegle dette.

Nynorsklaget er samd med Språkdirektør Muruvik Vonen når han i avisinnlegg seier at: “ Den overordnede målsettingen om at nynorsk og bokmål skal bli reelt likestilte i samfunnet” og “ Begge målformene bør synliggjøres på elevenes vitnemål .“